Jan Thomas, nå som artist...

Stylist-kjendisen Jan Thomas har gitt ut en cd-singel. Inntaktene av salget skal gå til kreftsaken. Singelen koster 30 kroner, og 25 av disse skal gå til kreftsaken.
Dette er et kjempeflott initiativ av Jan Thomas, men jeg stiller meg litt undrende til at han spiller inn en cd i stedet for å lansere en bok eller en produktlinje innen makeup/styling da det vel er dette han er god på. Det er noe som heter skomaker bli ved din lest, og som anerkjent stylist skulle man tro at han ville kunne selge langt flere bøker om noe han kan enn han vil selge cder (for i følge media er visst ikke sang noe han behersker like godt).

Når en kjendis gir ut "plate" skal den selvfølgelig anmeldes, for dette har nyhetsverdi i tabloidavisene. Hvis "platen" får en god anmeldelse vil det jo også være meget god PR for kjendisen og være med på å øke salget.
Dagbladets plateanmeldelse ble for å si det på en pen måte ikke bra; faktisk ble det totalslakt!
Hadde Jan Thomas visst sitt eget beste hadde han latt det være med det, og heller forsøkt å markedsføre singelen på andre måter og kjørt på at man støttet en god sak ved å kjøpe den.
Men nei da, ikke Jan Thomas...

I stedet for å være ydmyk, går han ut i media og "skjeller ut" anmelderen og mener at han er sjalu/misunnelig, at dette er et personangrep på ham og at anmelderen burde tatt hensyn til at singelen var spilt inn for en god sak. Dette er jo bare å be om mer omtale. Særlig sett i lys av at han svarte ganske kritisk på en artikkel som ble skrevet om ham da han kom i litt slitne klær til Nobelkonserten der han skulle være stand-by i kulissene i fall de han stylet trengte oppfriskning underveis i arrangementet. Når han så hvor mye negativ presse han fikk som følge av det, burde han kanskje ha lært og holdt en lav profil denne gang.

At platekritikere ikke altid vet å skrive saklig og veloverveid er ingen ukjent sak. Det er jo ikke alt for lenge siden Åge Sten Nilsen (bedre kjent som Glam) gikk meget kritisk ut mot en plateanmeldelse på Side2 som helt klart gikk over streken på hva som er god presseskikk (overskriften på anmeldelsen fikk det hele til å se ut som en nyhetssak og at Åge var anmeldt til politiet for et eller annet). Hadde kritikken av Jan Thomas sin singel vært i samme spor kunne jeg forstått at han gikk kritisk ut, men her er det snakk om "helt vanlig" slakt.
Argumentet til Jan Thomas om at anmelderen burde ta hensyn til at "platen" var spilt inn for et godt formål har jeg null forståelse for. Hvis en kritiker skal ta hensyn til hvorfor man har spilt inn låter vil man jo aldri kunne kritisere noen ting. For hvem skal bestemme hva som er et godt formål og hva som ikke er det? Skal det være forbudt å kritisere folk som gjør noe de ikke helt behersker fordi inntektene går til en god sak? Nå må jeg presisere at jeg ikke har hørt Jan Thomas synge, og hvis mulig vil jeg også unngå dette i fremtiden (Selv om jeg helt klart syntes saken er god, men jeg gir heller hele beløpet direkte til kreftsaken).

Manageren til Jan Thomas kan fortelle at en anonym kjøper har kjøpt 25.000 eksemplarer av singelen. Når jeg hører at noen har kjøpt et såpass stort antall anonymt stiller jeg meg jo visse spørsmål. Er det Jan Thomas som har gjort det for å skape blest om singelen og få igang salget? Eller kanskje Christer Falk? (Han har jo gjort lignende ting før...)
Er det noen som har gjort det for å støtte kreftsaken men ikke vil vedkjenne seg Jan Thomas og musikken hans? (I såfall kunne de vel heller gitt pengene direkte til kreftforeningen?)
Eller er det kanskje noen som har en veldig stor omgangskrets og tenger noen billige gaver? Kanskje Choise-kjeden nå vil ha en Jan Thomas cd på putene i stedet for en sjokoladebit?
Noe sier meg at siste ord i denne føljetongen ikke er skevet, og denne bloggen skal selvfølgelig følge med og oppdatere om det skulle dukke opp nye og saftige fakta i saken (de kjedeige holder vi oss unna)...

RiksTV-kunder må betale for TV2...

Dagbladet kan idag fortelle at TV2 vil ta seg betalt fra kunder som bruker RiksTV. De presiserer at det kun vil være snakk om en liten sum, ca 20-30 kroner i måneden.
I forbindelse med dette ser jeg at mange bloggere mener at dette er fryktelig galt, og mener at TV2 burde være gratis. Selvfølgelig er jeg enig med dem i at TV2 burde være graits, jeg syntes av prinsipp at alle reklamekanaler bure være gratis. Strengt tatt bude NRK være gratis også, da de mottar mengder av statsstøtte som jo i bunn og grunn er våre skattepenger og således finansiserer jeg NRK 2 ganger!

Men sett fra et prinsipiellt ståsted, hvorfor er det egentlig så galt av TV2 å ta seg betalt en symbolsk sum? Vi betaler jo ganske mye i NRK-lisens, og veldig mange av kanalene man får tilbudt fra sine kabel-leverandører må man i dag betale for. Så hvorfor ikke TV2?
Selvfølgelig, hvis TV2 kan ta seg betalt, vil sannsynlig vis TVNorge komme etter (er forresten ikke sikker på om de allerede får betalt via kabel-tv selskapene).

Det optimale ville jo være at man slutter å kalle det NRK-lisens, og lager en TV-lisens av det. Så kunne midlene fordeles gjennom en fordelingsnøkkel med et visst beløp til NRK og et visst beløp til andre norske TV-kanaler. Jeg ville betalt min TV-lisens med mer velvilje hvis jeg visste at den summen jeg betalte gikk til mer enn NRK, for jeg må innrømme at jeg ser mer på andre kanaler enn NRK. Men det er klart at legger man ned Lisensavdelingen til NRK så må staten betale for omskoleringen av en hjørnesteinsbedrift i Mo i Rana, så for dem er det kanskje mer lønnsomt at vi forbrukerne betaler NRK-lisens...

Hele artikkelen i Dagbladet kan du lese her: http://www.dagbladet.no/2009/03/16/kultur/tv_og_medier/tv_2/rikstv/5312893/

Kredittkort og kontanter

Lurer på om noen av VGs journalister kunne trengt en liten basis innføring i de generelle økonomiske prinsipper i det norske samfunn. I en artikkel om de brutale ranene som har skjedd i folks hjem, forklares det hva so har blitt stjålet i dett av ranene.
Her står det følgende: "Ransmennene stakk av med mellom 12.000 og 15.000 kroner og kredittkort i kontanter..."
Mitt store spørsmål blir da: Når ble kredittkort kontanter? Kredittkort og andre bankkort er jo et alternativ til kontanter, for at man skal slippe å ha med seg kontanter.
The Free Dictionary definerer kontanter på følgende måte: Kontanter, substantiv. Flertall kontanter (kontantene), mynter og sedler. Eksempel på bruk av ordet: betale med kort eller kontanter.

Hele artikkelen til VG finner du her (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551120). For ordens skyuld er journalisten tipset om glippen, så dat kan være fikset innen du leser artikkelen...