Tuesday, October 19, 2010

Ingen grunn til panikk...

For andre år på rad nekter Riksrevisjonen å godta regnskapet til NAV. Betyr det da at Staten kan nekte NAV utbetalinger? Det er jo sånn NAV opererer ovenfor sine brukere. Er det noe galt, så får du enten ikke de pengene du har krav på, eller de krever at det må betales tilbake.
Nå sier Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som vel er en av de mest anonyme ministrene i hele regjeringen, at det ikke er grunn til bekymring. DET gjør meg bekymret!
I tillegg til denne saken med regnskapet, har det kommet frem at mange pensjonister ikke har fått de pengene de har krav på, men ministeren mener dette er rettet opp i og at pensjonistene ikke trenger bekymre seg. Det er jo lett å si når man sitter på en solid årslønn og får pengene sine utbetalt som man skal. Det er ikke like lett å forstå for en minstepensjonist som sliter fryktelig med å få endene til å møtes, eller for den saks skyld en uføretrygdet person som ikke får de pengene han/hun har krav på fordi det er lange behandlingstider, fordi noen papirer har blitt borte, eller fordi kundekonsulenten som håndterer akurat denne personens sak ikke gjør jobben sin.
NAV-reformen skulle være så utrolig fin og flott, og i løpet av kort tid skulle man ha et effektivt organ som løste alle utfordringer langt smidigere enn sine to forgjengere. Realiteten er vel nærmest det stikk motsatte.
Hvor lang tid må det gå før noen som faktisk har litt myndighet slår gjennom og kaller reformen for den fiaskoen den i realiteten er og setter inn noen tiltak som faktisk kan hjelpe? Det å hive ut udugelige ledere og få inn folk som kan lede og kan ta kontroll ville jo være en god start for å vise at det er vilje til å rydde opp. Men i Staten sitter de udugelige lederne ganske så trygt, og det er kanskje derfor man finner så mange av dem samlet der også. "Like barn leker best" sier et gammelt ordtak, men hvorfor skal alle på død og liv leke i NAV?