Grevlingen tester... Cola Light Exotic Mango (så slipper du)

Fra handels-metropolen Charlottenberg i vårt naboland Sverige, kommer også den neste brusen jeg har testet.
Jeg har ikke sett den i Norge enda, og er ikke sikker på om den kommer heller. Men på godtebutikken på Eurocash-"senteret" rett over grensen fra Magnor dukket denne boksen opp.

Den har en svært tydelig mørkegul ring som du ser både fra siden og ovenfra, så det var ikke mulig å ta feil av denne og vanlig Cola Light (slik en bekjent av meg gjorde med vanlig Cola og Vanilla-Coke).

Jeg er egentlig ikke noe glad i mango, men er veldig positiv til at det dukker opp varianter av Cola Light da jeg liker dette mye bedre enn Cola Zero og derfor ønsker velkommen tiltak som kan gjøre at Cola Light blir å finne i butikker også i fremtiden.

La meg si det med en gang, det var en mye mer positiv opplevelse enn Cola Zero Raspberry som jeg har testet tidligere (første forbrukertesten jeg gjorde). Det var en god blanding av Cola smak og mango smak selv om jeg følte at smaken av mango gikk fra å være veldig frisk og god til å begynne med til å bli litt flatere og daffere mot slutten av boksen. 

Den smakte ikke så kunstig som Zero Raspberry og den hadde mye mindre ettersmak. Litt ettersmak var det jo som det alltid er, men den var ikke ubehagelig på noen måte.

Til tross for at jeg ikke er utpreget glad i mango, må jeg si at dette var en positiv overraskelse som det går fint an å drikke en gang i mellom. 

Jeg ville nok ikke drukket meg utørst på denne, eller på noen måte erstattet den vanlige Cola Lighten, men det var en positiv smakserfaring, og denne kan fint drikkes som en avveksling.

Grevlingen tester... Leninade (så slipper du)

For en stund siden lanserte jeg en ny spalte her på bloggen, og det er på tide å følge opp...
Dsgens innslag er av den eksotiske sorten (på mange måter) og er kjøpt på Hypermat på Charlottenberg i Sverige. De har egne hyller for matvarer fra forskjellige steder i verden, og i hyllen for ting fra USA kom jeg over denne kjekke flasken.
Det hele er ment å se veldig kommunistisk ut (derav hammer og sigd som logo) og tekstene rundt på flasken bærer preg av å være veldig påtatt kommunistisk med slagord og halvdårlige vitser. Men den ser jo litt stilig ut da. Men personlig ville jeg nok heller brukt mange av slagordene på en ølflaske.
Men det viktigste er tross alt hvordan innholdet er...

Etter å ha åpnet brusen, kjente jeg som forventet en litt kunstig og søtlig lukt. Det sto også en melding inne i korken som jeg tok meg tid til å lese før jeg smakte...

Brusen smakte ganske fruktig, men jeg klarte ikke å plukke ut noen spesiell frukt som var fremtredende i smaken. Selve smaken var egentlig ganske god, men det ble en litt kunstig ettersmak som ble hengende igjen en god stund.

Denne bør helt klart nytes iskald slik jeg gjorde, da jeg tror den kan virke litt kvalmende hvis den nytes butikkvarm.

Det var forsåvidt en positiv smaksopplevelse, og den er verd å forsøke i alle fall en gang. Om ikke annet så bare for å ha prøvd.

Gressklipping

Hva er det egentlig med gressklipping som er så smittsomt?
Om vinteren måkes det snø, men fordi om en nabo måker betyr det ikke at en annen må ut og måke også. Hvorfor er det da sånn med gressklipping?
Så fort en gressklipper starter opp i nabolaget, varer det ikke lenge før neste starter opp. Gressklipping virker rett og slett som om det er smittsomt.
Antagelig begynner det med en kommentar av typen "Nå er Petter ute og klipper plenen, det burde kanskje vi også få gjort en av dagene?"
Med vi her menes det som regel mannen i forholdet, for det er fortsatt slik at det svært ofte er han som er ute og klipper.
Antagelig starter det med at denne Petter får beskjed fra sin kone om at hun syntes gresset begynner å bli ganske høyt, og spørsmål om det ikke snart er på tide å klippe. For å beholde husfreden, går Petter ut og finner frem gressklipperen og starter den opp. Og så kommer altså kommentarene om at "Petter klipper, det burde vi og".
Egentlig burde det være slik at han som gir etter og går ut og starter gressklipperen først burde spandere en kald pils på sine naboer etterpå for å be om unnskyldning. Antagelig vis vil dette gå opp i opp slik at alle herrene i nabolaget ender opp med å spandere like mange pils som de selv mottar i løpet av en sesong med klipping.

Grevlingen tester... Cola Zero Raspberry (så slipper du)

Denne bloggen har akkurat fått en ny emneknagg som nok kommer til å bli hyppig brukt i perioder. Det er #Forbrukertest.
Spalten heter Grevling tester... (så slipper du)  og her skal jeg teste mat og drikke som kommer på markedet, ting media mener at "dette må du bare prøve" osv.

Jeg sverger på tro og ære at disse innleggene ikke har blitt sponset av noen andre enn meg selv (eller kanskje kona hvis jeg er heldig men da skal jeg selvfølgelig opplyse om dette slik at jeg ikke får Bloggpolitiet etter meg...) så dette er ikke produktplassering eller snikreklame (noe som vel kommer frem allerede i første innlegg).

For å si noe kjapt om min bakgrunn for å teste forskjellige produkter, så drikker jeg til vanlig Cola Light men kan drikke vann, saft, Cola Zero eller Pepsi Max hvis stedet jeg besøker ikke har Cola Light. Av og til kan jeg til og med ta meg en øl, og da det gjerne normal pils av ymse merker det går i.

Når det gjelder matlaging så er jeg en racer på å steke Grandis eller rølpe sammen ting som stort sett kan tas ut av bokser, blandes og varmes opp. Kjøttdeig er jeg ganske god på å steke, men sist  jeg prøvde å lage potetstappe etter oppskriften som sto på siden av pakken ble det potetsuppe i stedet.

Da går vi i gang med første test, og først ut er nyheten Cola Zero Raspberry fra Coca-Cola. Dette er for de som trenger det med teskje Cola Zero med bringebærsmak. Coca-Cola Norge påstår at Cola Zero med sitron (bloggen lover å teste denne ved en senere anledning) er en stor suksess, så da er jo lista lagt for denne nye smaken.
Selv har jeg ved enkelte anledninger kjøpt en brus i Sverige som heter Black Orange, dette er appelsinbrus og Cola blandet sammen, litt slik vi gjorde da vi var små. Denne kan smake ganske godt til tider.
Cola Zero Raspberry har ikke vært så lenge på markedet, men jeg har sett folk som skryter av den samtidig som noen som sier det smaker som Cola og julebrus blandet 50/50 så det var med et åpent og undrende sinn jeg kjøpte min første iskalde halvliter for å smake.
Selv om Coca-Cola nylig har lagt om designet på etikettene sine slik at det nesten bare er korken som avslører om du kjøper cola med eller uten smak og/eller sukker så var det greit å plukke ut flasken. Den har en kork som er farget omtrent som et modent bringebær (i alle fall i lyset på den bensinstasjonen jeg handlet ved), og det var ingen fare for å blande den med den vanlige røde Cola-korken. Jeg lurer forresten litt på hvordan Cola nå gjør det med Vanilla-variantene sine, men de skal vi ikke teste her for de har jeg allerede smakt på og funnet ut at er motbydelige. Men tilbake til Cola Zero Raspberry...

Da korken ble skrudd av merket jeg en liten eim av kunstig bringebær, men ikke så mye som ved billig julebrus. Så langt, så godt.
Men... Allerede etter første smak blir det klart at dette ikke smaker cola. Den kunstige bringebærsmaken overveldet all annen smak som er ment å være i brusen, og da brusen var svelget satt den kunstige bringebærsmaken igjen i munnen og ganen.
Man blir ikke like full av rap av denne brusen som av Julebrus, og den bruser heller ikke like mye ved åpning (bruser vel like mye som normal Cola Zero i grunn), men da det kom en skikkelig brus-rap etter å ha drukket denne brusen så smakte det jammen meg kunstig bringebær av den også.

Jeg klarte å drikke opp hele flasken i små porsjoner, men det var ikke noe kulinarisk høydepunkt.

Vi dveler ikke mer med denne brusen, men konkluderer med at dette ikke er noe Grevlingen kommer til å kjøpe så mye av. Vil jeg ha brus med bringebærsmak kommer jeg heller til å kjøpe rød julebrus eller Oscar Sylte brus med bringebærsmak.

Listhaug, Utøya og terrorister...

Denne uken har Sylvi Listhaug fra FrP  vært ute i sosiale media og kritisert AP for at de setter terroristers rettigheter fremfor nasjonens sikkerhet. AP har umiddelbart svart med å trekke frem Utøya og det grusomme som hende der den 22. juli.

For en som står utenfor begge politiske leire er det hele bare dumt (fra begge partier). FrP vil frata fremmedkrigerne sitt norske statsborgerskap, og vil at dette skal kunne gjøres fort og enkelt. AP er egentlig ikke uenig i dette slik jeg har oppfattet saken, men de vil at det er domstolen som skal behandle disse spørsmålene og at man ikke skal kunne fratas statsborgerskapet uten at det foreligger en rettskraftig dom.

Hele debatten går faktisk så langt at flere i AP/AUF tar til orde for at Erna Solberg, vår Statsminister, ikke skal inviteres til minnemarkering på Utøya neste gang det skal avholdes fordi hun ikke tar sterkt avstand til sin Justisminister og hennes uttalelse. Snakk om å trekke frem "Utøya-kortet"!
Det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya den 22. Juli må definitivt kunne kalles en terrorandling, men gjerningsmannen var jo slettes ikke noen tidligre IS-Kriger og han er det ikke snakk om å ta statsborgerskapet fra... Burde ikke det vært vurdert som en straffereaksjon mot ham også?

Jeg står som sagt helt utenfor begge leire, og skjønner egentlig ikke hva det er å krangle om. Det er jo bare å snarest få litt fortgang i domstolene våre, slik at denne typen saker kan behandles raskt i rettssystemet. Det skal ikke være nødvendig å bruke måneder og år på slike prosesser. Er bevisene til stede burde det kunne gå raskt å få en rettskraftig dom på at man fratas statsborgerskapet.

Men like så viktig som å frata disse individene sitt norske statsborgerskap er jo spørsmålet - hva gjør vi med dem etterpå?
Skal de vises ut fra Norge tilbake til sitt fødeland? For noen er kanskje det en mulighet, men så vidt jeg har fått med meg er det jo også fremmedkrigere som er født i Norge av norske foreldre, hvor skal de sendes?  Eller skal alle statsløse interneres? Hvis de mister statsborgerskap mister de også mulighet til å søke ærlig lønnet arbeid, skal de da få penger av sosialen resten av livet?
Og hvis vi vurderer at de skal sendes ut, kan vi gjøre det? Vi har jo en Mulla som diverse regjeringer har forsøkt å sende ut i mange år, men både han og hans familie er fortsatt her. For de vi vil sende ham til vil jo ikke ha ham? Tror vi at de er mer villige til å motta fremmedkrigere? De som vil ha Mullaen vår vil jo straffe ham hardt (dødsstraff er nevnt fra noen parter) og vi kan jo ikke sende ham til et land som kanskje vil drepe ham. Dermed har vi ikke noe sted å sende ham. Vil det ikke være slik med flere fremmedkrigere også? Blir vi kvitt dem?

Og hva med de som ikke reiser ut fysisk selv, men som støtter fremmedkrigerne ideologisk, økonomisk eller på annen måte? Eller de som rekrutterer dem? Kan vi reagere mot dem på samme måte? Det er jo ingen tvil om at noe burde gjøres med dem også.