Tuesday, October 25, 2011

Om straff og dom i rettsstaten

Stina Brendemo Hagen har nå kommet hjem til Norge, etter å ha rømt fra Bolivia og straffen der. Norske myndigheter avventer utfallet av rettsaken mot hennes medskyldige som ble arrestert i Norge, og vurderer å kalle henne inn som vitne hvis det blir en ankesak.
Selv håper Brendemo Hagen at presse og myndigheter vil gi henne fred til å være sammen med familien og til å hvile ut. (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015110).
Jeg vet ikke hva andre folk mener om dette, men i mine øyne er dette noe som svekker rettsstaten betydelig, og viser at bare du klarer å stikke av fra det landet du er fengslet i så er det helt greit å komme hjem til Norge. Hvorfor skal Norge være en frihavn for kriminelle, enten de er norske eller utenlandske statsborgere? Har du gjort noe galt må du ta din straff! Politiet burde jo omgående troppet opp på døren hos familien og tatt med seg den kriminelle rett i arresten. Så kan hun selvfølgelig få lov å sone her i Norge når hun nå først har kommet seg hit, men sone resten av dommen burde hun definitivt gjøre.
Hadde Norske myndigheter bestridet dommen, og jobbet for å få ut tredjemann fra fengsel i Bolivia ville det kanskje stilt seg anderledes. Men så lenge myndighetene anerkjenner dommen hun har fått i Bolivia, må de også sette henne i forvaring her hjemme og informere Bolivianske myndigheter at hun er tatt hånd om.
Vi kritiserer regimet i Jemen for å ikke straffeforfølge/utlevere en mistenkt drapsmann. Dette er en person som enda ikke har blitt dømt for noe, men i og med at Norske og Britiske myndigheter jobber på såpass mange nivåer for å få ham utlevert så har de vel klare indikasjoner og bevis på at han er den som står bak drapet. Likevel lar vi altså en person som har har vært gjennom en rettssak, blitt funnet skyldig, blitt dømt til en lang fengselsstraff og nå rømt fra sin lovlig tilmålte straff gå fritt rundt i Norge på samme måte som Farouk gjør i Jemen.
Jeg merker at jeg blir ganske provosert av at statsadvokat Petter Mandt uttaler følgende: "Flukten er ikke en straffbar handling i Norge. Og hun er allerede dømt for narkotikasaken i Bolivia". Greit at hun ikke kan straffes for flukten før hun eventuelt dømmes for dette in abstensia i Bolivia, men nettopp fordi hun allerede er dømt for narkotikasaken i Bolivia er det ekstra viktig å få satt henne bak lås og slå her i Norge. Det statsadvokaten egentlig sier når han kommer med slike uttalelser er jo: "Har du bare nok ressurser til å stikke av fra det landet der du er fengslet, kan du komme hjem til Norge og leve som en fri person. Norge bryr seg ikke om at andre land dømmer våre statsborgere for kriminelle handlinger, og her hjemme har du en fristat der du kan gjøre hva du vil innenfor grensene av norsk lov".
Og hvilken signaleffekt sender dette til den pågående rettsaken mot de andre som er arrestert i samme sak? Nei dere skal få fengsel fordi dere ble arrestert i Norge, men stakkars Stina skal få sprade rundt som en fri jente fordi hun ble tatt i et annet land og hadde ressurser til å stikke av derfra.
Så nå er det fritt frem for Moland, French, diverse pedofile som sitter fengslet her og der i utlandet, den norske statsborgeren som sitter fengselet for drap i Pakistan, og diverse andre for å stikke av og komme hjem til friheten i nisselandet Norge. Velkommen alle kriminelle!

Monday, October 10, 2011

Høsten har kommet

Høsten har virkelig kommet nå. Noen mener vi gikk rett fra vår til høst i år, men jeg føler vel at vi hadde et par sommer-uker i alle fall. Eller som en kar jeg overhørte på toget sa det så fint i dag morges: "Det var da i alle fall noen varme uker, selv om det regnet. Så vi har jo hatt en slags sommer..."
Da jeg våknet i går morges sa termometeret at det var 0,6 grader ute, og det var et tynt islag på frontruten på varebilen som vi ikke har garasjeplass til. I dag morges var det noen grader varmere, men til gjengjeld var det fremdeles mørkt ute da jeg satt meg i bilen og kjørte til stasjonen.
Snart er vi vel der at det er mørkt når jeg drar til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Da må vi finne lyspunkter andre steder for å lyse opp hverdagen...