Gressklipping

Hva er det egentlig med gressklipping som er så smittsomt?
Om vinteren måkes det snø, men fordi om en nabo måker betyr det ikke at en annen må ut og måke også. Hvorfor er det da sånn med gressklipping?
Så fort en gressklipper starter opp i nabolaget, varer det ikke lenge før neste starter opp. Gressklipping virker rett og slett som om det er smittsomt.
Antagelig begynner det med en kommentar av typen "Nå er Petter ute og klipper plenen, det burde kanskje vi også få gjort en av dagene?"
Med vi her menes det som regel mannen i forholdet, for det er fortsatt slik at det svært ofte er han som er ute og klipper.
Antagelig starter det med at denne Petter får beskjed fra sin kone om at hun syntes gresset begynner å bli ganske høyt, og spørsmål om det ikke snart er på tide å klippe. For å beholde husfreden, går Petter ut og finner frem gressklipperen og starter den opp. Og så kommer altså kommentarene om at "Petter klipper, det burde vi og".
Egentlig burde det være slik at han som gir etter og går ut og starter gressklipperen først burde spandere en kald pils på sine naboer etterpå for å be om unnskyldning. Antagelig vis vil dette gå opp i opp slik at alle herrene i nabolaget ender opp med å spandere like mange pils som de selv mottar i løpet av en sesong med klipping.

Grevlingen tester... Cola Zero Raspberry (så slipper du)

Denne bloggen har akkurat fått en ny emneknagg som nok kommer til å bli hyppig brukt i perioder. Det er #Forbrukertest.
Spalten heter Grevling tester... (så slipper du)  og her skal jeg teste mat og drikke som kommer på markedet, ting media mener at "dette må du bare prøve" osv.

Jeg sverger på tro og ære at disse innleggene ikke har blitt sponset av noen andre enn meg selv (eller kanskje kona hvis jeg er heldig men da skal jeg selvfølgelig opplyse om dette slik at jeg ikke får Bloggpolitiet etter meg...) så dette er ikke produktplassering eller snikreklame (noe som vel kommer frem allerede i første innlegg).

For å si noe kjapt om min bakgrunn for å teste forskjellige produkter, så drikker jeg til vanlig Cola Light men kan drikke vann, saft, Cola Zero eller Pepsi Max hvis stedet jeg besøker ikke har Cola Light. Av og til kan jeg til og med ta meg en øl, og da det gjerne normal pils av ymse merker det går i.

Når det gjelder matlaging så er jeg en racer på å steke Grandis eller rølpe sammen ting som stort sett kan tas ut av bokser, blandes og varmes opp. Kjøttdeig er jeg ganske god på å steke, men sist  jeg prøvde å lage potetstappe etter oppskriften som sto på siden av pakken ble det potetsuppe i stedet.

Da går vi i gang med første test, og først ut er nyheten Cola Zero Raspberry fra Coca-Cola. Dette er for de som trenger det med teskje Cola Zero med bringebærsmak. Coca-Cola Norge påstår at Cola Zero med sitron (bloggen lover å teste denne ved en senere anledning) er en stor suksess, så da er jo lista lagt for denne nye smaken.
Selv har jeg ved enkelte anledninger kjøpt en brus i Sverige som heter Black Orange, dette er appelsinbrus og Cola blandet sammen, litt slik vi gjorde da vi var små. Denne kan smake ganske godt til tider.
Cola Zero Raspberry har ikke vært så lenge på markedet, men jeg har sett folk som skryter av den samtidig som noen som sier det smaker som Cola og julebrus blandet 50/50 så det var med et åpent og undrende sinn jeg kjøpte min første iskalde halvliter for å smake.
Selv om Coca-Cola nylig har lagt om designet på etikettene sine slik at det nesten bare er korken som avslører om du kjøper cola med eller uten smak og/eller sukker så var det greit å plukke ut flasken. Den har en kork som er farget omtrent som et modent bringebær (i alle fall i lyset på den bensinstasjonen jeg handlet ved), og det var ingen fare for å blande den med den vanlige røde Cola-korken. Jeg lurer forresten litt på hvordan Cola nå gjør det med Vanilla-variantene sine, men de skal vi ikke teste her for de har jeg allerede smakt på og funnet ut at er motbydelige. Men tilbake til Cola Zero Raspberry...

Da korken ble skrudd av merket jeg en liten eim av kunstig bringebær, men ikke så mye som ved billig julebrus. Så langt, så godt.
Men... Allerede etter første smak blir det klart at dette ikke smaker cola. Den kunstige bringebærsmaken overveldet all annen smak som er ment å være i brusen, og da brusen var svelget satt den kunstige bringebærsmaken igjen i munnen og ganen.
Man blir ikke like full av rap av denne brusen som av Julebrus, og den bruser heller ikke like mye ved åpning (bruser vel like mye som normal Cola Zero i grunn), men da det kom en skikkelig brus-rap etter å ha drukket denne brusen så smakte det jammen meg kunstig bringebær av den også.

Jeg klarte å drikke opp hele flasken i små porsjoner, men det var ikke noe kulinarisk høydepunkt.

Vi dveler ikke mer med denne brusen, men konkluderer med at dette ikke er noe Grevlingen kommer til å kjøpe så mye av. Vil jeg ha brus med bringebærsmak kommer jeg heller til å kjøpe rød julebrus eller Oscar Sylte brus med bringebærsmak.