Oppussingsarbeide

Det går en liten oppussingsvind i sameiet for tiden. Sameiet har bestemt at vi skal bygge nye tak over inngangspartiene, etter at vi for et par år siden asfalterte fellesområdet. Vi har 20 boenheter, og 2 og 2 deler tak, slik at det blir 10 tak. Arbeidet skal være ferdig i god tid til 17. mai...
Snekkeren som skal gjøre dette minner meg veldig om figurene til Rolf Wesenlund i "Norske Byggeklosser". Arbeidsmessig er han veldig lik snekkeren Trygve, da han ser ut til å være mer glad i å snakke med folk enn å faktisk snekre. I tillegg har han en del fellestrekk med Elektriker Steen, da man ser at han legger igjen planker og deler her og der, men det er ikke så ofte man ser ham snekre.
Er det da ufint å gi ham "Norske Byggeklosser" som en liten påskjønnelse når julen kommer?

I tillegg til at snekkeren setter opp nye inngangspartier er det enkelte av enhetene som skal etterisolere eller bytte hele fasaden på huset, og da skal snekkeren bistå med dette også.
Men i stedet for å ta en og en enhet og gjøre ferdig har han funnet ut at det er lurt å ta flere samtidig, og så er han litt på det ene tilbygget den ene dagen og ved det andre tilbygget den andre dagen.
Resultatet av dette er jo at det tar ekstra lang tid for de forskjellige enhetene.
Hos oss har han nå vært ca 1 måned, og fremdeles mangler vi en halv vegg, takplate på mønet, takrenner og front på taket. Men han kom i alle fall fredag ettermiddag og smalt opp noe panel på siden av taket slik at elektrikeren fikk panel til å feste ledninger i når han skulle montere lyset i taket.

I tillegg til at arbeidet ikke akkurat går med lynets hastighet, så har hagen og biloppstillingsplassen vår blitt deponi for alt mulig av materialer. Opprinnelig skulle de materialene som skulle brukes for overbygget for vårt tak legges her, så han ikke fikk så langt å gå for å hente hver eneste planke. Dette er jo effektivt, og derfor et tiltak vi oppfordret til. Det skulle vi ikke gjort... Nå er hele hagen full av plater, planker i alle dimensjoner, masse ruller med takpapp, pappesker med beslag, osv, osv. Ikke bare for vårt tak, men for hele rekken vi bor i (3 tak). Lurer fryktelig på hvor lenge dette vil bli liggende...

Om straff og dom i rettsstaten

Stina Brendemo Hagen har nå kommet hjem til Norge, etter å ha rømt fra Bolivia og straffen der. Norske myndigheter avventer utfallet av rettsaken mot hennes medskyldige som ble arrestert i Norge, og vurderer å kalle henne inn som vitne hvis det blir en ankesak.
Selv håper Brendemo Hagen at presse og myndigheter vil gi henne fred til å være sammen med familien og til å hvile ut. (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10015110).
Jeg vet ikke hva andre folk mener om dette, men i mine øyne er dette noe som svekker rettsstaten betydelig, og viser at bare du klarer å stikke av fra det landet du er fengslet i så er det helt greit å komme hjem til Norge. Hvorfor skal Norge være en frihavn for kriminelle, enten de er norske eller utenlandske statsborgere? Har du gjort noe galt må du ta din straff! Politiet burde jo omgående troppet opp på døren hos familien og tatt med seg den kriminelle rett i arresten. Så kan hun selvfølgelig få lov å sone her i Norge når hun nå først har kommet seg hit, men sone resten av dommen burde hun definitivt gjøre.
Hadde Norske myndigheter bestridet dommen, og jobbet for å få ut tredjemann fra fengsel i Bolivia ville det kanskje stilt seg anderledes. Men så lenge myndighetene anerkjenner dommen hun har fått i Bolivia, må de også sette henne i forvaring her hjemme og informere Bolivianske myndigheter at hun er tatt hånd om.
Vi kritiserer regimet i Jemen for å ikke straffeforfølge/utlevere en mistenkt drapsmann. Dette er en person som enda ikke har blitt dømt for noe, men i og med at Norske og Britiske myndigheter jobber på såpass mange nivåer for å få ham utlevert så har de vel klare indikasjoner og bevis på at han er den som står bak drapet. Likevel lar vi altså en person som har har vært gjennom en rettssak, blitt funnet skyldig, blitt dømt til en lang fengselsstraff og nå rømt fra sin lovlig tilmålte straff gå fritt rundt i Norge på samme måte som Farouk gjør i Jemen.
Jeg merker at jeg blir ganske provosert av at statsadvokat Petter Mandt uttaler følgende: "Flukten er ikke en straffbar handling i Norge. Og hun er allerede dømt for narkotikasaken i Bolivia". Greit at hun ikke kan straffes for flukten før hun eventuelt dømmes for dette in abstensia i Bolivia, men nettopp fordi hun allerede er dømt for narkotikasaken i Bolivia er det ekstra viktig å få satt henne bak lås og slå her i Norge. Det statsadvokaten egentlig sier når han kommer med slike uttalelser er jo: "Har du bare nok ressurser til å stikke av fra det landet der du er fengslet, kan du komme hjem til Norge og leve som en fri person. Norge bryr seg ikke om at andre land dømmer våre statsborgere for kriminelle handlinger, og her hjemme har du en fristat der du kan gjøre hva du vil innenfor grensene av norsk lov".
Og hvilken signaleffekt sender dette til den pågående rettsaken mot de andre som er arrestert i samme sak? Nei dere skal få fengsel fordi dere ble arrestert i Norge, men stakkars Stina skal få sprade rundt som en fri jente fordi hun ble tatt i et annet land og hadde ressurser til å stikke av derfra.
Så nå er det fritt frem for Moland, French, diverse pedofile som sitter fengslet her og der i utlandet, den norske statsborgeren som sitter fengselet for drap i Pakistan, og diverse andre for å stikke av og komme hjem til friheten i nisselandet Norge. Velkommen alle kriminelle!

Høsten har kommet

Høsten har virkelig kommet nå. Noen mener vi gikk rett fra vår til høst i år, men jeg føler vel at vi hadde et par sommer-uker i alle fall. Eller som en kar jeg overhørte på toget sa det så fint i dag morges: "Det var da i alle fall noen varme uker, selv om det regnet. Så vi har jo hatt en slags sommer..."
Da jeg våknet i går morges sa termometeret at det var 0,6 grader ute, og det var et tynt islag på frontruten på varebilen som vi ikke har garasjeplass til. I dag morges var det noen grader varmere, men til gjengjeld var det fremdeles mørkt ute da jeg satt meg i bilen og kjørte til stasjonen.
Snart er vi vel der at det er mørkt når jeg drar til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Da må vi finne lyspunkter andre steder for å lyse opp hverdagen...

Bilister og kø-kultur

I dag hadde jeg nok en gang "gleden" av å kjøre bil til jobb. Som vanlig var det snilefart fra Sandvika og godt forbi Høvik, og det var da det slo meg: Det er et mønster på måten folk kjører.
Da jeg var nokså ung og nyutlært sjåfør var et stort sett BMW- og Mercedes eiere som var idioter i trafikken. Nå har nok de som kjører Mercedes blitt noe eldre og mer satt. BMW er blitt en gjallabil som stort sett kjøres av folk som ikke er i trafikken en vanlig morgen.
Dagens tullinger kjører nesten uten unntak Audi! Jeg sier nesten for det er en og annen dust med Transporter eller en eller annen 7seters bil der ute også.
Satt og så på trafikken i buss- og taxi feltet melom Sandvika og Høvik og kunne konstatere følgende: Elbil, motorsykkel, motorsykkel, elbil, elbil, taxi, elbil, Audi, taxi, buss, 7seter, buss, Audi, Transporter, Audi, og dette mønsteret gjentok seg nesten til det kjedsommelige (med noen variasjoner selvfølgelig) kun avbrutt av sivil politibil en gang.
Det var også Audier som stort sett hev seg ut fra felt til felt, og som trengte seg inn der det egentlig ikke var noen åpning i køen i det hele tatt...
Hvorfor er det egentlig sånn? Er et noe spesielt med bilmerket Audi som tiltrekker seg en viss type sjåfører? Det er jo ikke nødvendig vis så sporty Audier heller, er like gjerne en A4 stasjonsvogn som en A6 eller TT.
Dette føler jeg det må forskes videre på...

Hvor skal bloggen ta veien?

Jeg har registrert at kvinner med barn som blogger om dagligdagse ting er såkalte "mammabloggere". Disse er det veldig mange av, og mange skriver både morsomt og underholdene. Men finnes det noe tilsvarende for menn? Jeg har aldri hørt om begrepet "pappablogger"...

Jeg har ikke barn, så uansett hva jeg blogger om kan jeg neppe klassifiseres som en "pappablogger". Det nærmeste jeg kommer barn i heimen er 2 flotte hunder (Schäferen Nemi (ca 7) og Sheltien Amanda (1) ). Ellers har kona en søster som har tvillinger på 6 år, så innimelom er de på besøk hos tante og onkel. I tillegg dirigerer jeg et skolekorps der jeg har musikanter fra ca 5. klasse på barneskolen og opp til videregående skole.

Men jeg har likevel bestemt meg for å blåse litt liv i denne bloggen og prøve å holde den litt mer levende enn jeg har gjort på lang tid. 6 innlegg i 2010 og 5 så langt i 2011 (dette blir nr 6 og dermed tangering av fjoråret).

Men hva skal jeg egentlig blogge om?
Jeg har et par hobbyer jeg driver med, og den ene har sin egen blogg allerede så den kan jeg ikke blogge om her. Da står jeg igjen med den andre (og største) hobbyen, og det er musikk. Et tema som forsåvidt allerede er touchet innom før i dag, så det vil det nok komme mer av fremover.

Et annet tema jeg satser på å kunne blogge litt om er literatur. Føler meg herved forpliktet til allerede nå å advare eventuelle lesere om at jeg verken leser Ibsen, Hamsund, Kjærstad, Solstad (og i alle fall ikke Knausgård), men mer Lee Child, Dan Abnett, Graham McNeill, Terry Pratchett, westernbøker av ymse slag, osv. Jeg leser vel en del mer enn en gjennomsnitts person, da jeg leser både til og fra jobb på toget, samt litt utenom dette også.

Sport blir det nok ikke mye av, da jeg ikke er aktiv med slikt, så jeg får ta igjen med å fylle "tomrommet" med kjekke produkter og tekniske duppeditter da dette er noe jeg tidvis blir veldig opphengt i.

Og så får vi se hva som ellers dukker opp...

Det er mandag!

Det er mandag, det er overskyet, og det er egentlig litt "hustrig". Sto opp i dag morges og temperaturen var bare ensifret (9 grader). Da var det å finne frem de jakkene som sist ble brukt en tidlig vårdag. Dette var ikke så voldsomt tidkrevende, for jeg hadde enda ikke kommet så langt som å bære dem opp på loftet så de hang bare bakerst på knaggene i gangen.
Frem kom en foret skinnjakke, en ullforet stoff-jakke som kunne spilt en birolle i Brokeback Mountain (til mitt forsvar må jeg si at den er veldig behagelig å gå i), og en røffere "cowboy"-jakke. På kjøpet fant jeg også de tynneste rodeo-hanskene mine, som er greie å ha før kuldegradene setter inn. De svære Sovjetiske kunstpelsluene har også overvintret på hyllen i gangen, og jommen hadde ikke også den arktiske NATO-parkasen min overvintret i gangen. Så nå kan nattefrost og høstvinder bare komme, selv om jeg håper det er en stund til snøen følger etter.
Selv om morgenen egentlig var litt grå og trist, ble den slettes ikke slik for meg. Bilkøen var akkurat like lang som vanlig, men inne i bilen satt en rørslig mann og sang basslinjer og plystret melodilinjer til Tysk Ompah-musikk. Anton Band gjorde sitt for at dagen skulle bli litt lysere.
Da jeg kom til den trange innkjøringen til parkeringshuset var Anton Band kommet til "Ein Prosit", og den ljomet ganske bra da vinduet ble tatt ned, og jeg er sikker på at jeg på denne måten gjorde dagen litt lysere for de bilistene som sto foran og bak meg i køen for å starte arbeidsdagen...

Norge er ikke lenger et uskyldig land å bo i

Tidligere har vi lest med skrekk om terorhandlinger i andre land, og om galninger som skyter vilt rundt seg og dreper 10-12 stykker før de skyter seg selv.
Nå kan vi ikke lenger si at "dette ville aldri skjedd i Norge". Norge har mistet sin uskyld, og blitt et land som kan rammes like mye som andre land i verden.
Fredag ettermiddag klokken 15:26 smalt det utenfor regjeringskvartalene i Oslo, en bilbombe gikk av og drepte og skadet mange mennesker og gjorde store materielle skader. Heldig vis at departementene har sommertid og slutter klokken 15 om sommeren...
Mens vi enda slet med å forstå hva som hadde skjedd, kom nyhentene om at det var skyting på en politisk ungdomsleir mellom Drammen og Hønefoss. Her er over 85 mennesker skutt og svært mange av dem drept. Unge mennesker mange av dem, fremtiden for landet vårt. Det er vedig tragisk.
Umiddelbart må jeg innrømme at jeg tenkte at internasjonal terror, kanskje Al Qaida eller en lignende organisasjon, hadde kommet til Norge. Men foreløpig er det en mann som har innrømmet begge ugjerninger og han er helt norsk. Han sier han er alene om hendelsene, men at han har meningsfeller i andre land og at han er del av et internasjonalt brorskap.
Han kaller dem for Tempelriddere, men la oss ha det helt klart at disse personene ikke har noe med riddere å gjøre. Riddere var noble menn som kjempet for det de trodde på (selv om det i korstogenes tid var om å gjøre å drepe vantro mennesker i de hellige land), det er ikke noe nobelt bak det som har skjedd i Norge denne helgen. Det er kun trist og tragisk.

Uansett hva som skjer fremover, vil Norge altid være endret. Selv om man streber etter å få samfunnet tilbake til det normale, vil denne hendelsen alltid ligge bak i erindringen.

Jeg genierklærer herved Jo Nesbø

Jeg har hatt gleden av å tilbringe 5 dager på Vestlandet (Loen/Olden/Stryn-traktene) og i løpet av disse dagene har det gått opp for meg at Jo Nesbø må være et geni med erfaring fra korpsmiljøet.

På bussturen og på kveldene leste jeg første bok om Doktor Proktor. Der er Dirigent Madsen med, og beskrivelsene han gir her av et skolekorps som spiller nesten i samme tempo, på nesten samme sang, osv. er helt geniale. De er nok korrekte for en stor del av landets skolekorps (men ikke det jeg dirigerer selvfølgelig). Måten han beskriver Dirigent Madsen på gjør at jeg også kjenner igjen en stor del av de dirigentene jeg har vært borti gjennom alle mine år i korpsbevegelsen, og jeg kjenner også igjen trekk av meg selv.

"Madsen blir gammel, og Valdresmarsjen ny" er en av disse geniale sitatene, dette ramlet inn i hodet mitt da jeg delte ut "Holmenkollmarsj" til "mitt" korps for første gang. Dette sitatet er riktig nok ikke fra Doktor Proktor-bøkene men fra "Vårt Korps" med DiDerre (der Jo Nesbø jo er låtskriver og fremtredende medlem).

Etter å ha spilt i blandet vær og for alt fra ingen til veldig mange tilskuere på diverse konserter gjennom årene (Gjeves har jeg dog ikke spilt for enda) var turen kommet til å spille for cruisebåt-turister på kaia i Olden denne gang.
Båten var ganske så stor, og het "Mein Schiff 2". Bortsett fra at jeg umiddelbart tenkte på "Mein Kampf" da jeg så navnet på skipet, ble det en positiv om enn noe merkelig opplevelse.

Å si at det blåste er å si at en Formel-1 bil kjører "relativt raskt". Det var skikkelig vindkast, og helt uaktuelt å spille det konsertstoffet jeg og korpset hadde øvd inn. Vi bestemte derfor å spille marsjer fra marsjheftet, da heftet kan festes fast og marsjene er såpass innøvd at flere av de eldre musikantene har marsjene godt inne i ryggmargen.
Jeg grep mine bekken (instrumentet, ikke kroppsdelen) og stilte meg opp klar til å spille.
Musikantenes uniformer har store krager (som tradisjonelle matros-skjorter) og krager og langt hår flagret villt. Vår stortrommeslager hadde fått lånt en ekstra stor og fin paradeutgave av en tromme, og denne gjorde at han nesten blåste på sjøen mens han tappert sto og slo for å holde takten.
Gammel Jegermarsj og andre klassikere gjallet mot båtsiden, og publikum klappet begeistret etter hvert nummer. De kom ut på balkongene sine i alt fra finklær, til morgenkåper. En godt voksen mann kom ut kun iført en svart tanga (for menn får vi tro), og han ble umideelbart døpt "Tanga-Trond" til ære for Forde Øverlis "superhelt". Eterhvert som flere kom i busser fra diverse utflukter var det mange som sto på kaia og klappet og tok bilder.
En av trompetistene mistet marsjheftet, og notene fløy ut av det. Han tok opp jakten på de løse notearkene, men måtte gi tapt i det de fløy over kaikanten og ned i vannet. Publikum heiet så kraftig på ham at han måtte bukke da notene var tapt og jakten avsluttet.
Og oppe i alt dette var det bare en setning som repeterte seg gang etter gang i hodet mitt... "...stått i plastikk og spilt klarinett i kuling på St. Hans..."
Mon tro om ikke Nesbø har stått på samme (eller en tilsvarende) kai for en del år siden og opplevd noe av det samme.

Det hører til historien at eieren av kaia, som også var sikkerhetssjef og los, spontant inviterte alle musikanter og følget av voksne på varm eplekake på kafeteriaen på kaia når det musikalske oppdraget var løst. Jeg liker Vestlandet...

Aprilsnarr?

I dag er det første april igjen, og som vanlig er det flust av spøker der ute. Noen medier gjør dette veldig bra, og kommer med gode spøker som både skaper litt humor i hverdagen for de som forstår dem og gir de som ikke forstår dem en mulighet til å forstå at det er en spøk. Et eksempel her som er i særstilling bra er Romerikes Blad, som melder om at samtlige bilførere over 75 kilo må møte hos Biltilsynet for kontrollveiing da det i ekstreme tilfeller kan bety at bilen får overlast hvis føreren er for tung og dette er trafikkfarlig. Er føreren tilnermet dobbelt så tung risikerer man at bilen kun kan godkjennes for 4 personer og ikke 5. Les hele saken her.

Harstad Tidende har gått en annen vei, og har også en ganske så lystig sak. Ellers tror jeg faktisk media (i alle fall som jeg kan se) fortsetter sine vanlige tender med nyheter som er veldig vanskelig å skille ut som aprilspøker. Er ikke dette et faresignal på hvor vi er på vei? Når Media fylles av så mange dumme saker daglig, at det er vanskelig å finne tullesakene så er jo det i alle fall i mine øyne et signal om at noe er galt. Hvor har den gode journalistikken tatt veien? Og ikke mist, hvor har de med god humor og kreativitet tatt veien på en dag som dette (med unntak av de som har skrevet eksemplene ovenfor da)? Har også fått med meg at mine hoffleverandør av Sci-Fi har et enestående tilbud i dag. Fri frakt på alle e-bøker :-)

Hvem søren er Geir?

Unskyld at jeg spør, men jeg har kikket på statistikker og grafer og da jeg skulle skrive et innlegg kikket jeg på tittelforslag, da kom det opp et forslag som het "Bra at Geir blir". Jeg lurer da på hvem denne Geir er, jeg har kikket gjennom blogginnleggene mine, og kan ikke se at jeg har blogget om Geir før.
Riktig nok kjenner jeg i alle fall to personer som heter Geir, men det er ukjent for meg at de skal noe sted.
Dene ene er fetter av min far, og han er ganske så vel etablert der han er. Den andre er en arbeidskollega, og han er minst like etablert, så hvem søren er Geir, og hvor var det han kanskje skulle?