Språkutvikling

Sjendisene drikker sjampanje og sjører pårsje...

Riktig så ille er det heldig vis ikke blit i skriftspråket vårt enda, men det begynner å komme.
Jeg avslører kanskje med denne posten at jeg ikke er like ung og hipp lenger. Jeg kan like gjerne innrømme det, jeg er født før mobiltelefoner og datamaskiner var allemannseie!
Jeg husker min første datamaskin som jeg selv kunne si jeg eide, en VIC 20 (for de litt innvidde, lillebroren til den legendariske Commodore 64). Denne vidundelige maskinen som jeg fremdeles har stående i en egen koffert laget til den av dem jeg fikk den av, og med minne mindre enn en middels kalkulator.

Men dette skulle handle om språk, ikke fordums tiders verktøy for å bedrive elektonisk databehandling.

Jeg føler det er noe galt med språket vårt. Det forfaller rett og slett!
Forleden leste jeg i VG om noen kjendiser som hadde hatt fest, og sjampanjen fløt. Sjampanje???
Champagne heter det!

Og dette er jo bare ett av flere skrekk-eksempler som dukker opp i tide og utide. Hvorfor skal vi fornorske alle globale og internasjonale ord? Og hvis vi først skal gjøre det, la oss da gjøre det med stil!

Jeg hadde en gang en engelsklærer som konsekvent fornorsket alle ord på norsk, og kun brukte engelske ord når han snakket engelsk. Ta for eksempel ordet overhead (for unge mennesker eller de som ikke er ansatt i statlige institusjoner eller skoleverket: En overhead er en slik mekanisme man fremdeles bruker i enkelte statlige institusjoner for å vise "presentasjoner" til mange på en gang. Kall det gjerne en manuell utgave av Powerpoint.). Overhead ble fornorsket til overhode-kaster.
Bullet-points (sånne prikker som ofte kan oppleves i powerpoint-presentasjoner) ble kule-punkt. Headset (det vi på godt nosk kaller hodetelefoner) ble klaffofoner.
Dagens oppfordring: Slutt forsøplingen av det norske språk, og gi oss champagne og cognac tilbake!

Høsten er her...

Nå er høsten kommet. Mørke morgener, is-skraping og tilhørende forsinkelser.
Forleden fikk jeg oppleve å reise med lokaltog i stedet for regionstog, fordi jeg hadde glemt å sette alarmen til å ringe 5 minutter tidligere i tilfelle is på rutene. Dette var forsåvidt ingen ny opplevelse (hverken lokaltog eller alarm-tingen) , men det føles litt surt å stå med is-skrapen og se toget kjøre forbi og vite at man må stå å fryse en stund på stasjonen mens man venter på neste...

Man kan si mye og mindre pene ting om NSB. Punktelighet er ikke noe de er kjent for, heller ikke å skaffe sine reisende sitteplasser hvis toget du skal på allerede har lagt bak seg noen kilometer. Men det er tross alt mye bedre å sitte (hvis man da er så heldig) inne på et varmt regionstog enn å stå utendørs en kald morgen, febrilsk skrapende på isen på bilrutene.