Kantine etikette

Jeg jobber i IT-bransjen, og i bygningskomplekset der jeg jobber har man selvfølgelig felles kantine. Så der sitter folk fra min arbeidsplass side om side med masse andre IT-folk fra andre selskaper. Det er tidvis ganske interessant å høre de på bordet ved siden av snakke om sitt kunde- eller leverandør-forhold til et firma som også er kunde eller leverandør hos oss (eller er oss). Men det er ikke det som det skal handle om i dette innlegget.
Dette innlegget ska handle om kantine etikette, eller hva kan man egentlig si og gjøre i kantinen.

Når jeg skal betale for maten blir jeg enten møtt av en kantinemann som sitter og ser ut som han drømmer seg til helt andre himmelstrøk eller helt andre arbeidsoppgaver. Mer er det egentlig ikke å si om disse mennene, for de utfører jobben sin ganske så greit bortsett fra at de ser ut som om de helst vil være et helt annet sted.
Men vi har også tre damer som sitter i kassen, og disse er det litt mer å si om.
Nr 1 er en godt voksen norsk dame, som kanskje ikke den raskeste i kassen, men hun er både blid og hyggelig og får jobben gjort.

Nr 2 er en ung svensk flicka, som er sprudlende i humøret og det hender at gutta bruker litt lenger tid enn nødvendig med betalingen for å få noe pent å hvile øynene på en stakket stund. OG her kommer mitt første dilemma. Hun pleier alltid å si "Smakligt måltid" til oss når vi har betalt og skal gå for å spise. Dette er vel svensk for "håper det smaker". Og det håper hun nok helt sikkert, for hun virker som hun har yrkesstolthet. Nå er det bare sånn at maten i kantinen hos oss ikke nødvendig vis smaker så velig masse, eller hvis det smaker så er det ikke nødvendig vis godt. Dette henger nok sammen med at alt tilberedes i store bakker, der det lines opp enten det er kjøttkaker, hakkebøff, fisk eller annen mat. Disse store bakkene går så inn i ovner der ting enten dampes i vannbad eller varmes opp "tørt". Så det er en del mat som blir ganske smakløs og nærmest litt uformelig. Grønnsaker for eksempel smaker svært lite, og eneste måten å finne ut om du spiser en bunt blomkål eller en bunt med brokkoli er å se på fargen.
Når damen sier "smaklig måltid" har jeg (mer enn en gang) hatt lyst til å svare at "da må jeg nok spise et annet sted", men så har jeg tatt meg i det da fordi hun er jo så hyggelig hun som sier det.

Nr 3 kommer fra et strøk som nok er litt varmere enn i Norge, men dette går helt fint for hun snakker godt engelsk, og i et miljø med IT-folk så snakker de fleste helt greit engelsk. Nå tror jeg til og med min far kan snakke nok engelsk til å gjøre seg forstått når han skal betale mat, så egentlig spiller jo ikke dette noen stor rolle. Det er forsåvidt også kun et nytt sidespor...
Denne damen er ganske streng, og hun har flere ganger gitt kantinebrukerne en verbal smekk på fingrene fordi de har tatt for mange biter av varmretten (kantinen informerer nemlig om at man f.eks får 1 stk hakkebiff, 4 stk kjøttkaker, osv. og det er ikke lov å ta av salatbaren for å få grøntfor til varmeretten eller en agurkskive til leverposteien, da dette selges ut fra vekt og må veies separat). Dette har ikke noe med hvor hun kommer fra, men heller mer å gjøre med det faktum at hun er en av de som er ansvarlig for kantinen og hvis den skal lønne seg så kan de jo ikke ha så mye svinn. Men nok et sidespor...
Saken er nemlig den at når hun står i kassen kommer hun gjerne med en hyggelig tilbakemelding som "bon appetit" eller "enjoy your meal". Problemet er bare at hvis hun blir stresset (noe det er lett å bli når det er mange som står i kø og man er ganske påpasselig) så kommer det ut med en ganske streng stemme og høres mer ut som en kommando enn en lykkeønskning. Flere ganger har jeg hatt lyst til å smelle opp i rett og hilse på korrekt millitær maner, men dette ville kanskje blitt tatt ille opp så jeg gjør det aldri. Kun inni meg...