VG går ut med en stor sak om paret som hadde sex mens de kjørte på E18 mellom Oslo og Drammen. Bilføreren mistet selvfølgelig lappen på stedet, og det skulle bare mangle. Her burde de vel tatt lappen hennes også, for begge virker jo alt for dumme til å kjøre bil! Etter at saken om selve hendelsen sto i media burde det vel vært nok, men nei da...
"Tilbys 100.000 kroner for bilsexintervju" står det å lese i VG. Det første jeg tenker da er: Hva fikk du fra VG da?
Den 21. år gamle jenta står frem med fullt navn og bilde i VG og det kan se ut som hun har gjort det samme i Se & Hør (Der tydelig vis også den andre aktive parten i sexakten har stått frem).
Ikke bare er det tragisk at de står frem med historien sin i sladreblader og riksdekkende media, men når "nyheten" i tillegg er helt tragisk skrevet blir det jo ikke akkurat bedre...
Det står beskrevet at ekskjærestene kjørte og at sex var samtaleemne. Så klarte de ikke styre seg, og vips var de i gang mens de kjørte.
Så kommer en av de tingene jeg henger meg opp i når det gjelder denne typen saker da...
"Hun satt over meg og jeg klarte ikke justere trykket på gasspedalen slik jeg burde" sier han til Se & Hør, men hvordan fikk hun plass over ham da? Jeg lurer jo mer på den typen ting jeg da, enn de rent konkrete detaljene. Jeg har en relativt normal bil, men jeg tror ikke noen ville fått plass oppå fanget mitt mens jeg kjørte. Lå han og kjørte mens hun så ut av frontruten for ham da eller? Og er hun så liten at hun ikke skallet i taket når hun satt oppå fanget hans? Hva slags bil kjørte de egentlig?
Men jeg skal ikke bare henge ut henne. Han har uttalt at "han forsøkte så godt han kunne å holde en jevn kurs og riktig hastighet" Farten varierte fra 40 til 124 km/t og bilen vinglet på sin ferd står det å lese, så da må han vel sies å mislykkes ganske så totalt med det... Hvis de var så vårkåte, kunne de ikke funnet en litt øde strekning og stoppet bilen da? Jeg kjører flere ganger i uken mellom Oslo og Drammen, og ser med egne øyne at det er masse avkjøringer fra E18 på strekningen, og de hadde sikkert klart å finne et sted de kunne hatt seg i bilen uten at de hadde satt andre menneskers liv og helse i fare av den grunn...
Men det er jo mer å henge seg opp i i denne artikkelen. Jenta forteller at hun angrer og sier følgende: "Jeg beklager det sterkt, særlig overfor familien min, og ikke minst overfor min nye kjæreste. Jeg er redd jeg har mistet ham for godt etter det som skjedde".
Når ble hun sammen med denne nye kjæresten da? Før eller etter at hun hadde sex i bilen? For hvis hun var sammen med denne andre kjæresten, så burde hun jo virkelig beklage ovenfor den "nye" kjæresten for da har hun jo i såfall vært utro i tillegg. Hvis de ikke var sammen da det skjedde burde hun jo tenkt seg om en god del ganger og holdt seg langt unna Se & Hør og VG, for da ville jo det offentlige mediekjøret blitt langt mindre. Tidligere visste vel en del folk på Hønefoss hvem de to i bilen var, for rykter spres jo fort. Men nå vet hele Norge det, og det er jo en viss forskjell på Hønefoss og Norge i antall mennesker må man si...
Og en siste ting jeg hang meg opp i... Hun sier: "Jeg har fått en lang rekke tekstmeldinger, og folk ser stygt på meg på gata..." Tror hun virkelig det blir mindre tekstmeldinger av å stå frem med navn og bilde i VG og Se & Hør? For moro skyld tastet jeg inn navnet hennes i Telefonkatalogen på nettet og fikk ett eneste streff som altså er henne. Navn, addresse på Hønefoss og 3 forskjellige mobilnummer. Jeg sier igjen, tror hun virkelig at det blir færre tekstmeldinger nå? Men jeg kan love at meg skal hun ikke få noen meldinger fra!
Men hun må nok regne med ganske mange meldinger fra menn som vil invitere henne med på en "hyggelig biltur" etter disse medieoppslagene...
Wednesday, April 22, 2009
Tuesday, April 21, 2009
Sikkerhet og privatliv på Nettet...
VG kan fortelle at Post- og Teletilsynet har opphevet taushetsplikten for hvem som har hvilken IP-adresse i forbindelse med saken rundt Max Manus filmens spredning på Nettet. Det er klart at personen som la ut filmen på nett har Internett via Lyse Tele, og Post- og Teletilsynet sier nå at Lyse kan få lov å oppgi personens identitet til de som har gått til søksmål ifm. denne saken. (http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=571956)
Det er ikke kjent om Lyse ønsker å gjøre dette, selv om de nå altså får lov. For de er ikke pålagt å gjøre det, de er bare stilt slik at de ikke bryter loven om de gjør det. Lyse må altså avgjøre om de setter en del av sin kundemasse eller filmbransjen først, og det kan ikke være enkelt...
Praksis hos de fleste ISPer (Internettleverandører) i Norge (vet ikke hvordan det er konkret hos Lyse, men regner med at det er ganske likt hos dem også) er at slik informasjon ikke blir utlevert til hvem som helst, selv om de i utgangspunktet kan ha en god grunn for å spørre.
Politiet får informasjon når de spør, men det har vært litt ulik praksis (så vidt meg bekjent) om det har holdt at man har ringt fra Politiet eller om man har krevd en rettsordre som sier at man er pliktig til å utlevere informasjonen som ønskes.
Den ISPen jeg har jobbet for kjørte den siste linjen, og mitt inntrykk er at de fleste politifolk respekterte dette, og samarbeidet med politiet fungerte bra.
Men nå får man altså en interessant "samfunnsdebatt" rundt hvorvidt Lyse Tele burde utlevere denne informasjonen eller ikke, i og med at de som ønsker informasjonen er et advokatfirma og ikke politimyndighetene.
Saken hadde jo vært ganske klar hvis det hadde vært politiet som ville ha informasjonen i etterforskningsøyemed, men her er det snakk om private interesser.
Lyse har plutelig blitt korken i flasken. For hvem bestemmer egentlig hvor grensen går for hva som er riktig og galt når det gjelder utlevering av informasjon? I akkurat denne saken er det snakk om "piratkopiering" av en film og distribusjon på Intenrett, men hvor skal grensen gå for hva som er akseptabelt eller ikke? Skal det være slik at de som skriker høyest får utlevert informasjon? Skal alle som "etterforsker" noe få utlevert informasjon de ber om? Hva er en god grunn og hva er det ikke? Hvem skal avgjøre dette? Og ikke minst, hvilke konsekvenser vil det få om man utleverer informasjonen?
Den første konsekvensen er jo at de som har gått til et sivilt søksmål i denne saken får mulighet til å saksøke personen som har lagt ut Max Manus på nett og kreve økonomisk oppreisning for tapet de mener å ha blitt påført som følge av dette.
Så kan man selvfølgelig stille spørsmål om hvordan man kan regne ut et slikt tap. Er det egentlig sikkert at det er noe tap inne i bildet i det hele tatt? Kanskje har folk som har sett filmen på nettet funnet ut at den var så bra at de av den grunn har gått og sett den på kino? Eller folk som har sett den på kino har syntes den var så bra at de måtte ha den og dermed lastet den ned. Men fordi de har lastet den ned, er det jo ingen som kan si at de ikke vil kjøpe filmen når den gis ut på dvd i midten av juni, de vil kanskje bare se den flere ganger før den er mulig å få kjøpt...
Her er man inne i et minefelt av gråsoner og "synsing" fra mer eller mindre kvalifiserte eksperter innen området.
Hvis nå de som kjører denne saken får utlevert informasjonen de ønsker, hvem kommer til å komme og be om informasjon neste gang? Og hvis en ISP gir etter, vil de andre etterhvert følge etter? Eller vil dette faktisk bli et slags "salgsargument"? "Bli kunde hos oss, vi utgir ingen informasjoner uten rettslig pålegg"! Syntes jeg ser Tommy Steine, Ane Dahl Torp eller andre mediefjes som dukker opp i radio- og fjernsynsreklame for alle mulige leverandører av varer og tjenester selge bredbånd til privatmarkedet med dette som argument...
Utfallet av denne saken vil bli lagt merke til blandt brukerne ute i nettet, og faktum er at fildeling er et akseptert fenomen hos veldig mange nettbrukere i dag. Mange brukere bryr seg ikke om innholdet er "lovlig" eller "ulovlig", og ofte er det ganske uklare grenser her. Så potensielt kan man faktisk miste kunder i privatmarkedet ved å være en av de som gir etter for bransjekrav.
Jeg er glad jeg ikke jobber som advokat i Lyse i disse dager, for det er klart at de vil få pepper uansett hva de velger å gjøre. Så får vi bare håpe de finner en løsning som både de, forbrukerne, film- og musikkbransjen og resten av landets ISPer kan leve greit med for fremtiden.
Det er ikke kjent om Lyse ønsker å gjøre dette, selv om de nå altså får lov. For de er ikke pålagt å gjøre det, de er bare stilt slik at de ikke bryter loven om de gjør det. Lyse må altså avgjøre om de setter en del av sin kundemasse eller filmbransjen først, og det kan ikke være enkelt...
Praksis hos de fleste ISPer (Internettleverandører) i Norge (vet ikke hvordan det er konkret hos Lyse, men regner med at det er ganske likt hos dem også) er at slik informasjon ikke blir utlevert til hvem som helst, selv om de i utgangspunktet kan ha en god grunn for å spørre.
Politiet får informasjon når de spør, men det har vært litt ulik praksis (så vidt meg bekjent) om det har holdt at man har ringt fra Politiet eller om man har krevd en rettsordre som sier at man er pliktig til å utlevere informasjonen som ønskes.
Den ISPen jeg har jobbet for kjørte den siste linjen, og mitt inntrykk er at de fleste politifolk respekterte dette, og samarbeidet med politiet fungerte bra.
Men nå får man altså en interessant "samfunnsdebatt" rundt hvorvidt Lyse Tele burde utlevere denne informasjonen eller ikke, i og med at de som ønsker informasjonen er et advokatfirma og ikke politimyndighetene.
Saken hadde jo vært ganske klar hvis det hadde vært politiet som ville ha informasjonen i etterforskningsøyemed, men her er det snakk om private interesser.
Lyse har plutelig blitt korken i flasken. For hvem bestemmer egentlig hvor grensen går for hva som er riktig og galt når det gjelder utlevering av informasjon? I akkurat denne saken er det snakk om "piratkopiering" av en film og distribusjon på Intenrett, men hvor skal grensen gå for hva som er akseptabelt eller ikke? Skal det være slik at de som skriker høyest får utlevert informasjon? Skal alle som "etterforsker" noe få utlevert informasjon de ber om? Hva er en god grunn og hva er det ikke? Hvem skal avgjøre dette? Og ikke minst, hvilke konsekvenser vil det få om man utleverer informasjonen?
Den første konsekvensen er jo at de som har gått til et sivilt søksmål i denne saken får mulighet til å saksøke personen som har lagt ut Max Manus på nett og kreve økonomisk oppreisning for tapet de mener å ha blitt påført som følge av dette.
Så kan man selvfølgelig stille spørsmål om hvordan man kan regne ut et slikt tap. Er det egentlig sikkert at det er noe tap inne i bildet i det hele tatt? Kanskje har folk som har sett filmen på nettet funnet ut at den var så bra at de av den grunn har gått og sett den på kino? Eller folk som har sett den på kino har syntes den var så bra at de måtte ha den og dermed lastet den ned. Men fordi de har lastet den ned, er det jo ingen som kan si at de ikke vil kjøpe filmen når den gis ut på dvd i midten av juni, de vil kanskje bare se den flere ganger før den er mulig å få kjøpt...
Her er man inne i et minefelt av gråsoner og "synsing" fra mer eller mindre kvalifiserte eksperter innen området.
Hvis nå de som kjører denne saken får utlevert informasjonen de ønsker, hvem kommer til å komme og be om informasjon neste gang? Og hvis en ISP gir etter, vil de andre etterhvert følge etter? Eller vil dette faktisk bli et slags "salgsargument"? "Bli kunde hos oss, vi utgir ingen informasjoner uten rettslig pålegg"! Syntes jeg ser Tommy Steine, Ane Dahl Torp eller andre mediefjes som dukker opp i radio- og fjernsynsreklame for alle mulige leverandører av varer og tjenester selge bredbånd til privatmarkedet med dette som argument...
Utfallet av denne saken vil bli lagt merke til blandt brukerne ute i nettet, og faktum er at fildeling er et akseptert fenomen hos veldig mange nettbrukere i dag. Mange brukere bryr seg ikke om innholdet er "lovlig" eller "ulovlig", og ofte er det ganske uklare grenser her. Så potensielt kan man faktisk miste kunder i privatmarkedet ved å være en av de som gir etter for bransjekrav.
Jeg er glad jeg ikke jobber som advokat i Lyse i disse dager, for det er klart at de vil få pepper uansett hva de velger å gjøre. Så får vi bare håpe de finner en løsning som både de, forbrukerne, film- og musikkbransjen og resten av landets ISPer kan leve greit med for fremtiden.
Monday, April 20, 2009
så er det på'n igjen...
Fra lørdag til søndag kjørte NSB med buss for tog til og fra Drammen. Dette var varslet på forhånd, og det så ut til at det gikk relativt smertefritt. Jeg tok ikke toget selv i denne perioden, så jeg vet jo ikke da men var i alle fall ikke lange køer av mennesker og de bussene jeg så var langt fra fulle.
Så på søndag kveld skjedde det tydelig vis noe i Oslo. I følge NSB har en kjøreledning falt ned på 3 steder, både på Skøyen, ved Nationaltheatret og ved Oslo S. Likevel presterer de å si at de måtte ta strømmen på Oslo S da de ikke visste hvor feilen lå! Hvis en kjøreledning har falt ned, så burde vel ikke det være så vanskelig å se? Da er det jo bare å se etter en ledning som har ramlet ned, er det ikke det da? Og hvordan kan en ledning falle ned på 3 steder samtidig? Nå må de bestemme seg da, hvor har ledningen egentlig falt ned hen? Har den falt ned helt fra Skøyen til Oslo S er det vel noen som burde stilles til ansvar for ekstremt slett arbeid da den ble hengt opp i såfall...
Har full forståelse for at det tar tid å utbedre noe slikt, det er snakk om relativt heftig høyspent i de ledningene så det er en god del sikringstiltak som må gjøres før man begynner. Men igjen, hvis kjøreledningen er nede, hvordan kan de da sende gjennom noen regionstog? Trenger ikke de også kjørestrøm da? Og når de slipper gjennom noen, så kunne de vel kjørt med enkeltsporet drift og hatt busser for de som ikke kom med på togene?
Og hvorfor har ikke NSB stående avtaler med buss-selskaper om assistanse? De har jo et datterselskap (Nettbuss) som jo driver med busstransport, i tillegg finnes det jo selskaper som må ha ledige busser både i Oslo, Akershus og Buskerud (de selskapene som kjører lokaltrafikk). Det skal jo ikke være nødvendig å sette inn turbusser for kjøring på lokale strekk, selv om det nok er å foretrekke på de litt lengre distansene. Men jeg tror veldig mange passasjerer ville vært takknemlig for et sete på en "rutebuss" også for å komme seg "smertefritt" på jobb de dagene det er problemer med toget.
Men i NSB skal de jo finne opp kruttet hver eneste gang noe skjer, og det er ikke så enkelt når de som skal gjøre dette satt på tønna da det smalt første gang for mange år siden...
Så på søndag kveld skjedde det tydelig vis noe i Oslo. I følge NSB har en kjøreledning falt ned på 3 steder, både på Skøyen, ved Nationaltheatret og ved Oslo S. Likevel presterer de å si at de måtte ta strømmen på Oslo S da de ikke visste hvor feilen lå! Hvis en kjøreledning har falt ned, så burde vel ikke det være så vanskelig å se? Da er det jo bare å se etter en ledning som har ramlet ned, er det ikke det da? Og hvordan kan en ledning falle ned på 3 steder samtidig? Nå må de bestemme seg da, hvor har ledningen egentlig falt ned hen? Har den falt ned helt fra Skøyen til Oslo S er det vel noen som burde stilles til ansvar for ekstremt slett arbeid da den ble hengt opp i såfall...
Har full forståelse for at det tar tid å utbedre noe slikt, det er snakk om relativt heftig høyspent i de ledningene så det er en god del sikringstiltak som må gjøres før man begynner. Men igjen, hvis kjøreledningen er nede, hvordan kan de da sende gjennom noen regionstog? Trenger ikke de også kjørestrøm da? Og når de slipper gjennom noen, så kunne de vel kjørt med enkeltsporet drift og hatt busser for de som ikke kom med på togene?
Og hvorfor har ikke NSB stående avtaler med buss-selskaper om assistanse? De har jo et datterselskap (Nettbuss) som jo driver med busstransport, i tillegg finnes det jo selskaper som må ha ledige busser både i Oslo, Akershus og Buskerud (de selskapene som kjører lokaltrafikk). Det skal jo ikke være nødvendig å sette inn turbusser for kjøring på lokale strekk, selv om det nok er å foretrekke på de litt lengre distansene. Men jeg tror veldig mange passasjerer ville vært takknemlig for et sete på en "rutebuss" også for å komme seg "smertefritt" på jobb de dagene det er problemer med toget.
Men i NSB skal de jo finne opp kruttet hver eneste gang noe skjer, og det er ikke så enkelt når de som skal gjøre dette satt på tønna da det smalt første gang for mange år siden...
Subscribe to:
Posts (Atom)