Sikkerhet og privatliv på Nettet...

VG kan fortelle at Post- og Teletilsynet har opphevet taushetsplikten for hvem som har hvilken IP-adresse i forbindelse med saken rundt Max Manus filmens spredning på Nettet. Det er klart at personen som la ut filmen på nett har Internett via Lyse Tele, og Post- og Teletilsynet sier nå at Lyse kan få lov å oppgi personens identitet til de som har gått til søksmål ifm. denne saken. (http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=571956)
Det er ikke kjent om Lyse ønsker å gjøre dette, selv om de nå altså får lov. For de er ikke pålagt å gjøre det, de er bare stilt slik at de ikke bryter loven om de gjør det. Lyse må altså avgjøre om de setter en del av sin kundemasse eller filmbransjen først, og det kan ikke være enkelt...

Praksis hos de fleste ISPer (Internettleverandører) i Norge (vet ikke hvordan det er konkret hos Lyse, men regner med at det er ganske likt hos dem også) er at slik informasjon ikke blir utlevert til hvem som helst, selv om de i utgangspunktet kan ha en god grunn for å spørre.
Politiet får informasjon når de spør, men det har vært litt ulik praksis (så vidt meg bekjent) om det har holdt at man har ringt fra Politiet eller om man har krevd en rettsordre som sier at man er pliktig til å utlevere informasjonen som ønskes.
Den ISPen jeg har jobbet for kjørte den siste linjen, og mitt inntrykk er at de fleste politifolk respekterte dette, og samarbeidet med politiet fungerte bra.

Men nå får man altså en interessant "samfunnsdebatt" rundt hvorvidt Lyse Tele burde utlevere denne informasjonen eller ikke, i og med at de som ønsker informasjonen er et advokatfirma og ikke politimyndighetene.
Saken hadde jo vært ganske klar hvis det hadde vært politiet som ville ha informasjonen i etterforskningsøyemed, men her er det snakk om private interesser.
Lyse har plutelig blitt korken i flasken. For hvem bestemmer egentlig hvor grensen går for hva som er riktig og galt når det gjelder utlevering av informasjon? I akkurat denne saken er det snakk om "piratkopiering" av en film og distribusjon på Intenrett, men hvor skal grensen gå for hva som er akseptabelt eller ikke? Skal det være slik at de som skriker høyest får utlevert informasjon? Skal alle som "etterforsker" noe få utlevert informasjon de ber om? Hva er en god grunn og hva er det ikke? Hvem skal avgjøre dette? Og ikke minst, hvilke konsekvenser vil det få om man utleverer informasjonen?
Den første konsekvensen er jo at de som har gått til et sivilt søksmål i denne saken får mulighet til å saksøke personen som har lagt ut Max Manus på nett og kreve økonomisk oppreisning for tapet de mener å ha blitt påført som følge av dette.
Så kan man selvfølgelig stille spørsmål om hvordan man kan regne ut et slikt tap. Er det egentlig sikkert at det er noe tap inne i bildet i det hele tatt? Kanskje har folk som har sett filmen på nettet funnet ut at den var så bra at de av den grunn har gått og sett den på kino? Eller folk som har sett den på kino har syntes den var så bra at de måtte ha den og dermed lastet den ned. Men fordi de har lastet den ned, er det jo ingen som kan si at de ikke vil kjøpe filmen når den gis ut på dvd i midten av juni, de vil kanskje bare se den flere ganger før den er mulig å få kjøpt...
Her er man inne i et minefelt av gråsoner og "synsing" fra mer eller mindre kvalifiserte eksperter innen området.

Hvis nå de som kjører denne saken får utlevert informasjonen de ønsker, hvem kommer til å komme og be om informasjon neste gang? Og hvis en ISP gir etter, vil de andre etterhvert følge etter? Eller vil dette faktisk bli et slags "salgsargument"? "Bli kunde hos oss, vi utgir ingen informasjoner uten rettslig pålegg"! Syntes jeg ser Tommy Steine, Ane Dahl Torp eller andre mediefjes som dukker opp i radio- og fjernsynsreklame for alle mulige leverandører av varer og tjenester selge bredbånd til privatmarkedet med dette som argument...

Utfallet av denne saken vil bli lagt merke til blandt brukerne ute i nettet, og faktum er at fildeling er et akseptert fenomen hos veldig mange nettbrukere i dag. Mange brukere bryr seg ikke om innholdet er "lovlig" eller "ulovlig", og ofte er det ganske uklare grenser her. Så potensielt kan man faktisk miste kunder i privatmarkedet ved å være en av de som gir etter for bransjekrav.

Jeg er glad jeg ikke jobber som advokat i Lyse i disse dager, for det er klart at de vil få pepper uansett hva de velger å gjøre. Så får vi bare håpe de finner en løsning som både de, forbrukerne, film- og musikkbransjen og resten av landets ISPer kan leve greit med for fremtiden.