Kronespill - Nostalgi

Da jeg var ung hadde enda ikke disse enarmede bandittene man akkurat har forbudt i kiosker etc. kommet til fastlandet. De var forbeholdt danskebåtene, og var et eksotisk innslag på turer til Fredrikshavn og København.
Her hjemme hadde vi kronesautomater. Der kunne man legge på en og en krone (la du på fler av gangen ble det bare krøll), og ved hjelp av en mekanisme bestående av en ring vippe kronestykket bortover. Var du heldig landet den i en av flere luker som gav gevinst, og det meste man kunne vinne på ett forsøk var 7 kroner!
Det var en liten formue man kunne bruke på 28 Bugg eller 14 Monster Fizz.
Nå til dags ville man vel fått 7 bugg, og Monster Fizz finnes ikke lenger, men det er en digresjon.

Forleden fant jeg igjen en slik kronesautomat på et finsk nettsted. Gleden var stor, og jeg har sittet lenge og lekt meg med dette. Riktig nok er ikke gleden ved å putte på kronestykket helt den samme, og man kjenner ikke metallringen mot fingeren og kan ikke trykke akkurat passe hard for å treffe 7'ern og kanskje klare det flere ganger. Men det er helt klart et hyggelig gjensyn.

http://nostalgiapelit.servut.us/pajatso.html

Enkelt og greit er instruksjonene som følger: velg ett av tre spill, trykk på venste piltast for å knipse "kronestykket" og kos deg til du ikke orker lenger.

Jeg savner virkelig disse kronesautomatene... Husker gleden var stor når jeg og faren min var på Tavernaen (som merkelig nok også er borte nå) og spiste middag de gangene min mor var ute og reiste. etter maten fikk jeg noen kronestykker som jeg kunne bruke på kronesautomaten.

Men så skulle man tjene mer penger, og maskinene ble mer avansert, de kunne ta kronestykker, femmere, tiere og ikke minst kunne man putte på fler av gangen. Gevinsten på miderste hull ble øket til 20 kroner og kunne til og med variere. Fremdeles var det moro å spille selvfølgelig, men litt av sjarmen ble egentlig borte når jeg nå tenker tilbake.
Så kom de enarmede bandittene som tok sedler, og folk begynte å bli spilleavhengige, og så fjernet Giske & co hele sulamitten!
Kan vi nå få tilbake de gode gamle kronesautomatene? De må riktig nok modifiseres så de takler de nye kronestykkene da, men det burde vel la seg gjøre.

Språkutvikling

Sjendisene drikker sjampanje og sjører pårsje...

Riktig så ille er det heldig vis ikke blit i skriftspråket vårt enda, men det begynner å komme.
Jeg avslører kanskje med denne posten at jeg ikke er like ung og hipp lenger. Jeg kan like gjerne innrømme det, jeg er født før mobiltelefoner og datamaskiner var allemannseie!
Jeg husker min første datamaskin som jeg selv kunne si jeg eide, en VIC 20 (for de litt innvidde, lillebroren til den legendariske Commodore 64). Denne vidundelige maskinen som jeg fremdeles har stående i en egen koffert laget til den av dem jeg fikk den av, og med minne mindre enn en middels kalkulator.

Men dette skulle handle om språk, ikke fordums tiders verktøy for å bedrive elektonisk databehandling.

Jeg føler det er noe galt med språket vårt. Det forfaller rett og slett!
Forleden leste jeg i VG om noen kjendiser som hadde hatt fest, og sjampanjen fløt. Sjampanje???
Champagne heter det!

Og dette er jo bare ett av flere skrekk-eksempler som dukker opp i tide og utide. Hvorfor skal vi fornorske alle globale og internasjonale ord? Og hvis vi først skal gjøre det, la oss da gjøre det med stil!

Jeg hadde en gang en engelsklærer som konsekvent fornorsket alle ord på norsk, og kun brukte engelske ord når han snakket engelsk. Ta for eksempel ordet overhead (for unge mennesker eller de som ikke er ansatt i statlige institusjoner eller skoleverket: En overhead er en slik mekanisme man fremdeles bruker i enkelte statlige institusjoner for å vise "presentasjoner" til mange på en gang. Kall det gjerne en manuell utgave av Powerpoint.). Overhead ble fornorsket til overhode-kaster.
Bullet-points (sånne prikker som ofte kan oppleves i powerpoint-presentasjoner) ble kule-punkt. Headset (det vi på godt nosk kaller hodetelefoner) ble klaffofoner.
Dagens oppfordring: Slutt forsøplingen av det norske språk, og gi oss champagne og cognac tilbake!

Høsten er her...

Nå er høsten kommet. Mørke morgener, is-skraping og tilhørende forsinkelser.
Forleden fikk jeg oppleve å reise med lokaltog i stedet for regionstog, fordi jeg hadde glemt å sette alarmen til å ringe 5 minutter tidligere i tilfelle is på rutene. Dette var forsåvidt ingen ny opplevelse (hverken lokaltog eller alarm-tingen) , men det føles litt surt å stå med is-skrapen og se toget kjøre forbi og vite at man må stå å fryse en stund på stasjonen mens man venter på neste...

Man kan si mye og mindre pene ting om NSB. Punktelighet er ikke noe de er kjent for, heller ikke å skaffe sine reisende sitteplasser hvis toget du skal på allerede har lagt bak seg noen kilometer. Men det er tross alt mye bedre å sitte (hvis man da er så heldig) inne på et varmt regionstog enn å stå utendørs en kald morgen, febrilsk skrapende på isen på bilrutene.

Litt for oss gutta...

I en blogg litt lenger ned, kom jeg til å nevne hun med hyllene...
Det er egentlig en litt søt histore som bør fortelles, men diabetikere kan trygt lese videre, for det ender som alltid opp med ikke å være like søtt som først antatt...

I det åpne kontorlandskapet der jeg sitter har vi to rekker med vinduer. En rekke ut mot verden utenfor, og en rekke inn i bygget vi sitter i.
Ut av de sistnevnte vinduene ser vi inn til andre leietagere, og de ser selvfølgelig tilbake inn til oss.
Bak et av disse vinduene sitter "hun med hyllene".
I et halvt år nå har en av mine single kolleger, som sitter fysisk plassert ved tidligere beskrevne vindusrekke, forsøkt det meste for å se mer av damen som skjuler seg bak nesten nedtrukne persienner. Alt han ser er hendene som knotter på tastaturet, samt et hylleparti som ville gjort skaperne av Ivar og Billy stolt. Han prøver stadig nye tricks og vinkler for å se mer av henne, men lykkes ikke. Alt fra å ligge med hodet på pulten og forsøke å se opp under persiennene til å prøve å stirre persienne opp. Men det fungerer ikke, og guttedrømmene om drømmedama får fritt spillerom... Hver dag blir damen enda litt finere i fantasien, til hun en dag ser ut som en supermodell der noen har tuklet noe voldsomt med proposjonene.

Og så en dag har han "hellet" med seg. Damen går inn på nabokontoret, nå skal han endelig få se hele henne. Er det en ung Anna Nicole eller ser hun mer ut som en ung Cindy? Eller det silikon-Barbie kanskje?
Men akk, drømmen faller i grus i løpet av sekunder. Hun viser seg å ikke være noen oppdiktet supermodell men en helt normal (kanskje bortsett fra Ivar-hyllene) dame et stykke oppe i årene. Hun er med andre ord alt for gammel for en unggutt som ennå ikke har rukket å komme i tredveårene. Igjen sitter han med knuste drømmer om supermodeller og romantiske middager...

Så nå skal han ha seg hund!

Når kan man si det er sommer?

Når kan man egentlig si det er sommer?

Det er jo absolutt ikke mye som minner om sommer her i Sør-Norge. Har vi gått rett fra en flott vår til en guffen og veldig lang høst? Vil vinteren komme tilsvarende tidligere også?
Det er langt unna sommertemperaturer ute, selv om det automatiske luftkonisjonerings-systemet på jobben ser ut til å mene det.
Og ikke er det pent vær heller, for det har jo plasket ned så lenge at NSB snart må vurdere flytebrygger i stedet for perronger enkelte steder i Buskerud...

Da jeg var i Forsvaret i Nord-Norge for over 10 år siden fikk vi en dag beskjed fra befalet vårt at "nå er det sommer - brett opp ermene på uniformsskjortene" og vips var det sommer selv om det ikke føltes sånn. Lurer på om NSB har den samme filosofien... "Nå vil vi redusere togtilbudet, vi sier sommeren er her og setter i gang sommer-rutene".

Sommer-ruter og litt ivrige gavemaskinførere på Lysaker stasjon (eller såkalte "feil på signalanlegget") er forresten en skikkelig dårlig kombinasjon.
Særlig når regnet i tillegg pøser ned, og de reisende blir bedt om å gå av på Skøyen stasjon og vente 20 minutter på neste tog... For unividde så er Skøyen stasjon en stasjon der det ikke eksisterer steder å vente under tak. Stasjonsbygget er kun en trapp, alt annet er leid ut til kontorlokaler, og perrongene har null overbygning. Hvorfor kan man ikke da innstille tog fra Nationaltheateret stasjon der man tross alt står skjermet fra vær og vind? Jeg pendler daglig med NSB til og fra Nationaltheateret stasjon, og det er jo rett og slett skikkelig klønete og dumt å hoppe på toget der, for så å få beskjed på neste stopp (Skøyen) om at jeg må gå av toget igjen, stå ute i regnet i 20 minutter, og så stå på et totalt overfyllt lokaltog frem til Asker. Når toget kommer til Asker har nesten alle andre fått sitteplasser, så da kan jeg få skuldrene tilbake i ledd igjen og stå litt mer behagelig frem til Drammen.

Kan jeg, siden jeg ikke syntes det er sommer enda (ikke har jeg hatt sommerferie enda heller) bestemme at det er julaften 24. juli? Så har jeg i alle fall noe å se frem til? Når noen kan si det er sommer, må vel jeg kunne si det er jul? Temperatur-messig er vi jo omtrent like langt unna å ha rett... Er ikke lett å se frem til "sommer"-ferie når utsiktene til å kunne nyte sommeren ikke er tilstede? Jeg har tenkt å tilbringe størsteparten av ferien hjemme, og hvis det regner så må jeg jo sitte inne, og sitter jeg inne er veien kort til å gripe tak i noen av de mange tingene jeg burde ha fått gjort, og gjør jeg det så er det jo ikke ferie lenger...

Hvor ble sommeren av? Har noen stjålet den sammen med kobberkablene til NSB?

Det var med stor undring jeg leste i avisene tidligere denne uken at noen hadde kappet av biter av kobberkablene til NSB ved Loenga. SABOTASJE! Tenkte jeg med en gang, og mine tanker gikk umiddelbart til de som pendler med Østfoldbanen hver dag. Endelig er det en stakkar som har ferie som har tatt igjen for litt for mange forsinkelser og innstillinger...
Dette mens regnet øste ned utenfor mitt kontorvindu. Skjønt kontorvindu, jeg sitter i et åpent landskap og kan vel således ikke skryte på meg å ha noe kontor. Men jeg sitter i alle fall slik plassert at jeg kan se ut av noen vinduer. Både ut på regnet og inn til hun med hyllene (er det Ivar tro?) over gangen.
Det viser seg senere på dagen at det ikke er en fortvilet pendler, men noen østeuropeere som har stjålet masse biter av kobberkabler for å selge det som skrap og få penger for det. Har jordbærene regnet bort sammen med sommeren, slik at polakkene må gå over til å plukke kobber i stedet?
Det var da det slo meg... På værvarslingen har det konstant vært regn her i Sør-Norge, men nedover i Europa har det vært sol og varmt. Mystisk!
Kan noen ha stjålet sommervarmen og solen vår, og solgt den på svartebørs lenger sør i Europa? Eller er det et nytt EU-direktiv? Norge er jo bedre enn mange EU-land til å følge disse, så man kan vel ikke utelukke tanken...

Kjære Eidsvollsmenn

Hvorfor trengte dere å signere Norges grunnlov den 17. mai? Hvorfor ikke 17. juni eller noe litt utpå sommeren?

Var det kvinnekampen som hadde gjort seg gjeldende allerede da?
Kvinner går jo som kjent ofte med bunad på Nasjonaldagen, og denne er jo ganske varm. En del herrer har jo også valgt seg dette plagget etterhvert, enten for å slippe å fryse eller for å matche sin sjarmerende frue.

Kast et blikk til svenskene, de valgte 6. Juni. Valgte dere 17. Mai for at vi også når det gjalt grunnlovsdag skulle slå Sverige hver gang?

Men tenkte dere da på kommende frivillige i speiderbevegelsen og korpsbevegelsen som må ut grytidlig hvert eneste år og gjøre en innsats for fedrelandet? Jeg tror nok desverre ikke det.
Mang en gang har jeg stått i diverse korpsuniformer (13 år) og siden i findressen (sikkert like mange år) tidlig en 17. Mai-morgen, hutrende av kulde, for å heise flagg og avspille nasjonalsanger før man går på en upopulær vekkerunde og tuter i instrumenter som er sure av kulde.
Jeg tror denne vekkerunden ville vært langt mer populær hvis det låt litt mindre surt, og det ville det nok gjort (litt i alle fall) hvis man ikke frøs av seg det ene og det andre der man gikk.

Kanskje hadde også vårt kjære kongepar sluppet å fryse på tærne når de står der på balkongen og vinker trofast til alle som deltar i barnetoget i hovedstaden og marsjerer (evt. dasser) forbi på Slottsplassen nedenfor.

Også russen da, med de voldsomme bussene sine...
Hadde grunnlovsdagen vært lagt litt senere, kunne de sluppet å sitte inne i busser og hutre og spille dundrende musikk. Da kunne de vært ute, og kost seg med langt lavere musikk (for da hadde den jo ikke trengt å tenge gjennom isolerte busser for at russen skulle høre den). Bare det burde jo være et godt argument! Men trolig hadde de vel ikke slike voldsomme musikkanlegg på Eidsvollsmennenes tid, de så vel mer for seg et diskret lite strykeorkester som satt på musikkpaviljongen og spilte smektende dansemusikk ala 1814. Det støyer jo betraktelig mindre...

Jeg vil med dette ønske alle en riktig god 17. Mai, og så håper vi det kommer et skikkelig gufs av den globale oppvarmingen vi hele tiden hører om innover landet i løpet av natten, slik at det er varmt og godt i luften når vi skal feire Grunnolvsdag.