gamle grinebitere slår til 1

Jeg tror jeg begynner å bli gammel.
I forbindelse med at jeg har diabetes type 2 (forsåvidt ikke alderen sin skyld, men ganske mange år med  turnusarbeid og et tilhørende liv med mengder av junkfood og coca-cola) har jeg blitt sendt på kurs av fastlegen. Kurset er i regi av Diabetesforbundet og Drammen Sykehus, og meningen er å "veilede" deltagerne til å spise sundt, trene masse, slutte å røyke (akkurat det slipper jeg, for da må jeg i så fall starte først) og ta godt vare på seg selv.
Så i dag har jeg sitter i halvannen time før lunch og sett på skrekkbilder av føtter med store, stygge sår, koldbrann, neglesoppen fra helsike, amputasjoner, etc.
Men det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å blogge om.

Siden jeg var ganske liten gutt har jeg hatt sansen for en tegneseriefigur ved navn Judge Dredd.
I 1995 kom det en film med Sylvester Stallone i rollen som Dredd.
Stallone har bare 2 ansiktsuttrykk og er kanskje ingen stor karaktereskuespiller, men i rollen som Dredd passet han utmerket. Problemet med den filmen var noen av kostymene kanskje var litt vel modellaktig. Men filmen hadde sine kvaliteter.
For noen uker siden oppdaget jeg at det var kommet en ny film om denne beintøffe karen, denne gang med Karl Urban i rollen som Dredd.
Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle si dette om Sylvester Stallone, men han er jo SÅ mye bedre skuespiller i den rollen enn unge Urban. Det er jo omtrent som om man skulle satt den ellers eminente skuespilleren Danny DeVito til å spille Rambo, en figur Stallone jo har udødeliggjort på sin måte.

Og hva pokker har de gjort med motorsyklene? I filmen med Stallone fra 1995 så de jo tøffe ut, men i filmen fra 2012 så det ut som en liten drittunge hadde prøvd å tegne en motorsykkel. Kanskje er det også det som er tilfellet? Han som hadde ansvaret for å tegne disse var enten så stor og tøff, eller så skittviktig at ingen turte å fortelle ham at han hadde tatt med seg sin lille sønns tegninger i stedet for sine egne designtegninger til produksjonsteamet.

Så nå som jeg har bevist at jeg er en gammel grinebiter skal jeg ta på meg onepiecen (eller wompis som vi sier her i huset) min og se på Cheers.