Igjen skaper det store overskrifter at Israel har gått inn på Palestinsk område.
Jeg burde helt sikkert engasjert meg dypt i denne saken, men det får holde med et blogg-innlegg.
For å si det med en gang: Det blir ALDRI! fred i Midt-østen, og i alle fall ikke mellom Israel og Palestina. Det eneste som ville skapt fred i det området, var om begge parter ble tvangsflyttet langt fra hverandre. Gjerne med en 3-4 nasjoner som ikke åpenlyst har valgt side i konflikten i mellom dem som en buffersone. For å være upartisk må begge parter flyttes, så får heller dagens Israel og Palestina deles mellom nabolandene. FN gjorde jo dette i 1949, kanskje på tide å gjøre det igjen nå som det hart gått 60 år? Er jo et slags jubileum det... Evt. må landområdene legges øde av mer drastiske årsaker, men la oss for all del ikke håpe det vil skje!
Historien viser at det er umulig å få fred mellom det Israleske og det Palestinske folk. Noen enkeltindivider klarer man kanskje å få til å slutte fred med hverandre, men de nye generasjoner møter de samme holdninger som tidligere generasjoner, og barn lærer tidlig at de skal hate hverandre. Samtidig sitter det et enormt gubbevelde (av begge kjønn) på begge sider, og begge styrer slik de alltid har gjort.
Hver gang man klarer å få en kortvarig stopp i voldshandlingene og kanskje få på plass en intensjonsavtale eller to for å sikre fred, går det kun kort tid før en av partene bryter avtalen og dermed der det på'n igjen...
Som vanlig fyrer Palestinske "terrorister" av raketter mot Israel, eller palestinsk ungdom får nok av Isralesk undertrykkelse og kaster steiner og andre tilsvarende ting mot Israleske soldater. Isralerne svarer uten unntak med å skyte mot Palestinerne med automatvåpen (tror de brukte gummikuler en gang i tiden, men usikker om dette gjøres fortsatt. Uansett er det like galt), eller eventuelt med å sende inn bombefly eller angrepshelikoptre.
Alternativt finner Isralerne ut at de skal nekte helt vanlige Palestinerne å passere inn eller ut av de Israleske sjekkpunktene de har opprettet langs den svære muren de har bygget. Eller de gjør andre ting som gjør at Palestinerne svarer med å kaste stein elller fyre av raketter som tilsvar.
På den ene side skylder Israelerne på at Palestinerne angriper sivile, og så svarer de med å gjøre akkurat det samme.
I den siste/pågående konflikten rapporteres det om få tap på Israelsk side (mulig er dette delvis kunstig, da Israelerne ikke melder inn reelle tapstall), mens folk skades eller drepes i hundretall på Palestinsk side.
Samtidig er media effektivt blokkert ute fra Palestinsk territorium, og ved samtidig å nekte nødhjelp til området får man heller ikke nøytrale rapporter om tilstanden via hjelpearbeidere. Derfor er det lite kjent i verden hva som egentlig foregår etter at Israelerne rykket inn i helgen...
Borte i USA sitter noen mektige herrer som er meget Israel-vennlige og sier at dette er helt greit, og så lenge de støtter Israel vil ikke den militære eller politiske ledelsen i Israel bry seg om hva resten av verdenssamfunnet måtte syntes eller mene om deres framferd. Så lenge de har USA på sin side, får de kjøpt og solgt våpen, og alt annet man trenger for å leve får man tak i uansett...
Om 15 dager (mener jeg det er) innsettes en ny president i USA! Mr. Change himself, Barack Obama. Mannen som har gått til valg (og vunnet) på paroler om at han vil endre USA, verdenssamfunnets syn på USA og bygge opp igjen den tillit som George Bush har gjort så tynnslitt rundt om i verden. Men sjansene er minimale for at en ny president betyr noen endring i synet på kampen mellom Israelere og Palestinere.
Jeg gir opp å engasjere meg jeg...
Monday, January 5, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment